Den siste klemmen
Det er ingen enkel vei rundt sorgen som kommer med å ta farvel med et kjæledyr, men det er viktig å vite at avliving er en handling av kjærlighet når dyret lider eller har mistet livskvaliteten. Døden er en del av livet, og når vi lar et dyr slippe, er det som følge av en totalvurdering av livskvaliteten til dyret. Vi ønsker å spare det for den siste vonde tiden, hvis det er sterkt preget av sykdom og alders problemer. Selv om det kan være ekstremt vanskelig å ta avgjørelsen om avlivning, handler det om å sette dyrets beste foran våre egne følelser. Vi gjør det av hensyn til kjæledyret.
Det vanskelige valget
Kjæledyret er en del av familien, og det er alltid med stor sorg man tar valget. De fleste er ikke vant til å ta så avgjørende beslutninger, og det oppstår ofte en konflikt mellom å være den som bryr seg mest om dyret og samtidig være den som bestemmer at tiden har kommet. Din veterinær er en støttespiller for å hjelpe deg med den endelige bestemmelsen. Mange velger å snakke med sin veterinær om dyrets problemer og om sorgen de føler. Det er mange som synes det er flaut å innrømme at de sørger nesten like mye over dyret som om det hadde vært et menneske. Det er jo mange som sier:” Det er jo bare et dyr”, men dette er vanligvis personer som aldri har eid et kjæledyr selv. Veterinæren forstår hva du føler, og vil gjerne bruke sin erfaring og kompetanse til å hjelpe deg. Selv om det er den tyngste dagen som dyreeier, vil som regel gleden over å ha hatt dyret overveie sorgen når man tenker tilbake på det i ettertid.
Før besøket
Når den tunge beslutningen om avliving er tatt i samråd med din veterinær, er det på tide å bestille time for dette. Dersom det ikke har oppstått en akutt situasjon, er det fint å planlegge så mye som mulig i forkant.
Tenk igjennom på forhånd
Det er mange praktiske ting som du må tenke igjennom og ta stilling til før, under og etter avlivningen. Her kan du lese mer om dette slik at du kan forberede deg så godt det lar seg gjøre.
Tenk på hvor du ønsker at avlivingen skal skje. Er det en spesiell dyrlege du ønsker?
- Hvis dyret ditt er redd for å være hos veterinæren, kan du undersøke på forhånd om veterinæren har mulighet til å gi den første sprøyten ute i bilen, eller på parkeringsplassen.
-Noen ønsker å ha litt av dyrets pels eller poteavtrykk som et minne. Det kan ofte være lurt å ta dette på forhånd da det på selve avlivingsdagen kan være mye å tenke på. Det er også mulig å spørre veterinæren om å få klippe av litt pels etter at dyret har sovnet.
Mange lurer på om de kan gi mat til dyret sitt før avlivingen. Årsaken til at mange råder til å faste dyret, er at de ofte blir kvalme av den første sprøyten dersom de har mye mat i magen. Dersom du ønsker å unngå at dyret kaster opp, kan det være lurt å faste dyret på forhånd da dette minsker sannsynligheten. Dersom du har et matglad dyr og ønsker å kunne la dyret få alt det de skulle ønske den siste tiden, gjør det ingenting, men vær gjerne litt forberedt på at det kan komme opp igjen.
- Du kan gjerne ta med godbiter som dyret kan få i tiden før og under det første stikket, men vært litt forberedt på at det kan komme opp igjen. Et tips kan være å bruke for eksempel en leverposteiboks, eller noe annet som dyret liker og kan slikke på, som avledning når det første stikket settes.
Tenk gjennom hvem som skal være med på avlivningen.
Hvor mye ønsker du å være med på?
- Noen ønsker å være med på alt, mens andre ikke orker eller klarer dette. Det er mulighet til å være med til dyret har sovnet, for så å ikke bli med på den siste sprøyten. Noen ønsker å komme inn og se dyret etterpå, mens andre ikke ønsker dette. Her er det ingen regler. Det du føler er riktig for deg, er det som er det riktige valget. Hvor mye du velger å være med på sier ikke noe om hvor glad du er i dyret.
- Noen ønsker å ta med teppe eller buret slik at dyret kan sovne i eller på noe mykt og kjent. Katter føler seg ofte trygge i transportburet etter at det første stikket er gitt. Mange ønsker derfor å la katten få sovne der. Det er dessverre ikke mulig å kremere dyret i tepper, senger eller lignende, da de fleste tekstiler ikke er av brennbart materiale.
Tenk gjerne gjennom hva du ønsker at skal skje med dyret etterpå. Det vanligste er at veterinæren beholder dyret og leverer til godkjent kremeringsbyrå for dyr. Det er da mulighet til å få asken tilbake i etterkant, såkalt separat kremering. Det finnes ulike urner du kan velge å få dyret hjem i. Det finnes både urner til å ha på hylla eller nedbrytbare urner som trygt kan graves ned. Noen byråer tilbyr også askesmykker eller andre minnesmerker.
Se produktkatalog, Bergen smådyrkrematorium.
Dersom du ikke ønsker å få noe tilbake etterpå, vil dyret kremeres sammen med andre dyr. Dette kalles felleskremering.
Dersom du ønsker å grave ned dyret ditt for eksempel i hagen, er det viktig at du på forhånd sjekker med kommunen hvilke regler som gjelder for nedgraving av kjæledyr der du bor. Tenk også igjennom hvordan du skal transportere og eventuelt oppbevare dyret frem til du kan begrave det.
Vi vet at tiden etterpå ofte er vond og det føles tomt uten hunden eller katten din. Ta derfor gjerne kontakt med noen som kan være der for deg i tiden etterpå.
Hvem kan være med?
Du som eier velger selv om du vil være til stede eller ikke. Det samme gjelder også om det er barn i familien med sterk tilknytning til dyret. Hvis du på forhånd har snakket med barna om hva som skal foregå, og hvorfor, håndterer de denne prosessen vel så godt som en voksen person.
Vi har også en brosjyre dere kan ta med, som forklarer hva som skjer når et dyr blir avlivet. Ofte kan barnas fantasi være verre enn virkeligheten, og derfor kan bilder hjelpe dem med å bedre forstå hva som har skjedd eller hva som vil skje med kjæledyret. På slutten av brosjyren finner du også noen hyggelige aktiviteter du kan gjøre sammen med barnet, som er ment for å hjelpe med å bearbeide sorgen og bevare de gode minnene.
Til deg som har flere dyr
Dyr har en utrolig god luktesans. De vil derfor ofte skjønne at vennen er syk, lenge før vi mennesker oppdager dette.
Dersom du ønsker å gjøre noe for at dyret hjemme skal forstå, kan du ta med et teppe eller liknende på avlivingen. Ta så dette med tilbake til den andre etterpå.
Dyret som skal avlives trenger ro og fred, så generelt sett anbefales det ikke å ta med et annet dyr på selve avlivingen. Da kan evt andre dyr komme inn etterpå for å ta farvel.
Egenerklæringsskjema
For å være sikker på at dyret avlives i samråd med eier, og at det ikke oppstår uheldige situasjoner, må alle signere et egenerklæringsskjema. Dette bevitner at du som eier er kjent med og enig i at dyret avlives.
Hvordan foregår en avliving?
Selve avlivningen foregår ved at dyret får en beroligende/smertestillende sprøyte. Vi oppfordrer eierne til å være hos dyret til den har sovnet av denne. Det tar fra et par minutter til et kvarters tid, litt avhengig av dyrets helsetilstand og adrenalinnivå, men det går som regel veldig stille og rolig for seg.
Når bedøvelsen trer i kraft, kan dyret ditt puste litt tyngre. Dette er ganske normalt og ikke et tegn på smerter. Når dyret ligger i dyp søvn merker den ikke lenger om du er der eller ikke. Mange velger likevel å bli værende under selve avlivingen. Dette er selvfølgelig opp til hver enkelt. Veterinæren setter så en overdose av et narkosemiddel som gjør at hjertet stopper. Dette tar som regel bare noen sekunder. Det er som å sovne inn og dyret føler ingen smerte. Veterinæren kontrollerer nøye at hjertet har sluttet å slå.
Sovner med øynene åpne
I tiden mens hunden eller katten sovner er det mange dyreeiere som ønsker å klappe, kose og si fine ting til dyret. Veterinæren vil da ofte trekke seg litt tilbake slik at du/dere får denne tiden i fred sammen med dyret.
Det kan være lurt å vite på forhånd at når dyret har sovnet, vil øynene åpne. Dette er fordi musklene i øyelokkene slapper helt av.
Etter at hjertet har sluttet å slå og dyret er dødt, vil noen dyr få kroppslige reaksjoner. Noen kan bevege på et bein, tisse eller ha avføring. Dette er ting som skjer ettersom alle muskler i kroppen gir slipp. Det er også vanlig at dyret kan få litt ukontrollert pust. Både dyr og mennesker har en innebygd refleks som gjør at vi fortsetter å puste noen få pust også rett etter død. Det er derfor lurt å være litt forberedt på at dette kan skje.
Selv om beslutningen om avliving kan føles overveldende, er det viktig å huske at du gir dyret en verdig og fredelig avslutning.
Du kan selvfølgelig bli hos dyret din en stund etter avlivingen.
Hva skjer etter avliving?
Det er selvsagt opp til deg om du ønsker at vi skal ta oss av dyret etterpå, eller om du vil ha det med deg hjem. Det er strenge regler for hvordan døde dyr skal behandles, og vi sender dyret videre til felles kremering (kremeres med andre dyr). Noen velger også separat kremering, og dermed muligheten til å få tilbake asken i en urne.
Hvordan foregår kremering av hund eller katt?
Felles kremering
Ved en felles kremering vil hunden eller katten bli kremeret samtidig med andre kjæledyr. Asken som blir igjen etter denne kremringsprosessen vil bli sendt til et deponi etter krav fra myndighetene.
Separat kremering
Ved separat kremering vil journalen til dyret ditt følge det hele veien fra dyreklinikken gjennom prosessen ved krematoriet. Kjæledyret blir kremert alene og man får da mulighet til å få asken fra sitt dyr tilbake. Man velger seg da gjerne en urne. Ulike askesmykker er også tilgjengelig, noe som kan være et fint minne etter et kjært familiemedlem.
Se utvalget av urner og askesmykker her.
Kan jeg spre asken der jeg selv
vil?
Om du velger separat kremasjon og får asken tilbake i en urne, kan du selv velge å spre den der du ønsker. Det kan være i hagen, yndlingsstedet i skogen, treningsplassen eller på hytta. Men husk å ta hensyn til andre rundt deg når du gjør dette.
Pris for avliving
Pris for avliving varierer avhengig av hvilken art og hvilken vekt dyret har.
Ved avtalt avliving, gi oss en beskjed i resepsjonen og du vil bli tatt hånd om så raskt som mulig. Betaling kan skje på forhånd om dette er ønskelig. Dyret får gjerne vente i bilen om det er ønskelig frem til dere får tildelt et rom.